TaiChi

Det er mange stilarter innen Tai Chi Chuan, selv om de fleste er enige om at de er alle basert på systemet lært av Chen-familien til Yang-familien i 1820-årene. Det kan være viktig å merke seg at navnet tai chi chuan er relativt nytt og at de tidligere utøverne av kampsporten ikke lett ville kjent igjen verken navn eller form på mye av det som i dag går for å være Tai Chi. De fleste stilartene er oppkalt etter personen som lagde dem. De mest kjente er Yang, Chen, Sun, Wu/Hao og Wu. Noen av disse har undergrupperinger igjen.

Tai Chi er en kampsport hvor bevegelsene ofte blir praktisert som terapi for å bedre helse, særlig innenfor muskel- og skjelettplager, og øke livslengde og livskvalitet i form av mindre opplevd stress, gjerne i den grad at all tilknytting til kampsport blir ignorert. Bevegelsene blir ofte beskrevet som grasiøse og vakre å se på. Tai chi har tidligere blitt klassifisert som en intern kampsport. Med intern menes myke bevegelser, for eksempel normal sakte gange utad som samtidig forbereder ett skritts bevegelse forover, bakover eller til siden uten at den indre forberedelsen er synlig for motstanderen. Og det indre oppleves som meningsfullt og kraftfullt for utøveren.

Grunnstilling og pusteteknikk i Tai Chi praktiseres på samme måte som i Qi Gong og er særdeles viktig for videre utførelse. Yoga anses for å være første trinn for kroppslig utførelse og kontroll, stående bevegelsestrening i form av Qi Gong er andre trinn og Tai Chi er tredje trinn^{[trenger referanse]}, en form for meditasjon i bevegelse der det gjelder å holde grunnstilling og riktig pusteteknikk under utførelsen av formen. Formen består av en lang serie med bevegelsesmønstre som i utgangspunktet er meget vanskelig å gjøre etter mesterne. Repetisjon av bevegelser er ikke et mål i seg selv. Ingen kan bli ferdig utlært. Øvingene gjøres ved hjelp av en instruktør. Kognitiv læring er ikke sentralt da det handler mest om kroppskjennskap og naturlig bevegelse. Å lese om Tai Chi har derfor liten hensikt i forståelsen av utførelsen. I beskrivelsene av bevegelser benyttes bilder til fortolkning i stedet for matematiske vinkler og halvsirkler.

Tai Chi benytter seg av bevegelsesmomenter i midje- og hoftepartiet (sirkelbevegelser) og styrken i beina til å generere mest mulig kraft med minst mulig anstrengelse. Dreiemoment er et sentralt fysisk begrep. Bevegelsene handler om mestring av balanse og kjennskap til kroppens tyngdepunktforflytning. Tyngdepunkt er et annet sentralt fysisk begrep. Bevegelse er universelt. Innlæringen av de naturlige bevegelsene kan brukes til å mestre dagliglivets bevegelser langt bedre, som f.eks å sette seg inn i bil og snu seg rundt for å løfte bæreposer. Gjennom naturlig kroppsbevegelse, avslapningsteknikker og pust kan helsegevinster oppnås. Tai Chi er meget aktuelt som alternativ bevegelsestrening i fysioterapi.

Fokus i kamp ligger i å absorbere og parere motstanderens angrep slik at det ikke har noen effekt, for så å benytte seg av den strategisk overlegne posisjon denne taktikken har ført til for å angripe.